Kjønnenes kamp og likestilling

Historisk sett har kvinner i flere århundre blitt undertrykket. Fremdeles i dag blir kvinner diskriminert i forhold yrkesmuligheter og mange opplever stadig at de ikke får like muligheter som menn. Det er ikke uvanlig at menn får høyere lønn enn kvinner til tross for at vedkommende har like gode ferdigheter og lang jobberfaring. Flere yrker er også mannsdominerte og slik sett fungerer som en effektiv barriere mot kvinner. Imidlertid har kvinnebevegelsen fra allerede 1800-tallet ført til drastiske endringer i samfunnet. Høyere lønn, forbedret arbeidsbetingelser og typisk kjønnsmønstre har blitt utfordret.

Feminister signere

Selv i land som er kjent for likestilling som Norge, blir kvinner fremdeles diskriminert. Kvinnebevegelsen er fremdeles viktig.

Et illustrerende eksempel er at flere lederposisjoner i samfunnet består nå av kvinner enn før. Til tross for at Norge er rangert som blant de beste landene for kjønnslikestilling, er det fremdeles en lang veien igjen før man kan si at vårt samfunn kjønnsnøytralt. Noe fenomenet MeToo-kampanjen er et godt eksempel på.  Men takket være sosiale medier og nyhetsmediene dekning av lignende temaer har både politikere og mennesker i lederposisjoner tatt handlinger for å sikre bedre arbeidsforhold for kvinner.

Kjønnslikestilling og demokrati

Kampen om likestilling mellom kjønnene er nært forbundet med demokratiets prinsipper om likhet. Nærmere fortalt at alle mennesker i et demokratisk samfunn skal ha like rettigheter og muligheter. Hva som kjennetegner et demokratisk samfunn, derimot, har endret seg gjennom tidene. Like rettigheter var vanligvis forbeholdt samfunnets menn. Større nasjoner enn Norge fikk til og med stemmerett for kvinner mye senere. For eksempel mens Norge fikk innført allmenn kvinnelig stemmerett i 1913 var det først syv år senere at USA og Canada gav kvinner retten til å stemme. Saudi-Arabia innførte stemmerett for kvinner så sent som i 2015.

Mynter

I arbeidsmarkedet er det uheldigvis en tendens at menn får høyere lønn enn kvinner

Kvinnebevegelsen og dominoeffekten

Land som pionerte kvinnelig stemmerett, inkludert New Zealand, Australia, og Finland inspirerte andre nasjoner. Kvinnebevegelsen vokste seg stor i verdenssamfunnet, og prominente ledere for kvinnebevegelsen i USA under 1900-tallet ble inspirert av innføringen av kvinnelig stemmerett i Norge. Imidlertid var ikke bare kvinnebevegelsen i seg selv som førte til mer kjønnsnøytrale samfunn. Det var også andre samfunnsendringer som bidro til dette.

Da den industrielle revolusjonen kom i full kraft flyttet mange til storbyene. Det ble enklere å finne interessegrupper, og arbeidere som følte seg urettferdig behandlet dannet grupper, som siden ble til fagforeninger. Dette var også opptakten som dannet de første kvinnebevegelsene. Økt skolegang, tilgang til nyhetsmedier inkludert radioen som ble raskt et massemedium på 1900-tallet gjorde folk mer delaktig i samfunnsdebatten. Dette gagnet kvinnebevegelsen, fordi flere fikk høre om kvinners rettigheter i mediene, slik at det ble satt på dagsorden i samfunn verden over.

I tillegg førte den økte globalismen med flyten av mennesker og varer på tvers av landegrenser at folk hørte om andre samfunnsformer i ulike land. Et eksempel som nevnt er hvordan amerikanske kvinner fikk høre om kvinnelig stemmerett i Norge, og brukte det som både inspirasjon og målestokk for kampen om kjønnslikestilling i USA.

Kvinnebevegelsens seirer

Selv om ulike land er mer likestilte enn andre, så har kvinnebevegelsen hatt stor innflytelsen på samfunnet. Under kan du lese om 4 viktige ting kvinnebevegelsen har oppnådd.

  1. Lik utdanning. Det var ikke uvanlig at utdanning var kun forbeholdt gutter og menn. Mange universiteter nektet å ha jenter som studenter, men dette ble raskt endret i løpet av 1800-tallet. I 1850 ble den første kvinnelig legen utdannet i USA, og i 1877 fikk vi verdens første kvinne med doktorgrad.
  2. Mer rettferdig skilsmisselov. Ved skilsmisse var det vanlig i 1800-tallet at det var enkelt for mannen å få skilsmisse, og beholde eiendom og barn. Mens kvinnen fikk beholde lite eller ingenting, samtidig ble stigmatisert av samfunnet dersom hun var skilt. I 1909 fikk Norge ny skilsmisselov som gav kvinner bedre rettigheter og dessuten lik rett til å skille seg.
  3. Kjønnspesifikk medisin. I takt med at flere kvinner fikk utdanning og andelen av kvinnelig leger økte, ble også medisinpraksis – og forskning endret. Medisinske studier hadde gjerne et overfokus på den mannlige kroppen. Dette førte til bl.a. medisiner som ikke var tilpasset kvinnelig biologi. Gynekologifaget ble også bedre videreutviklet med hensyn til ny forskning og oppdagelser.
  4. Lik arv. I løpet av 1800-tallet gikk lovverket bort fra den agnatiske arveretten. En agnatisk arverett innebar bl.a. at kvinner ikke kunne arve på lik linje som menn, vanligvis gikk arven kun til menn. Fra 1990 fikk kvinner sterkere arverettigheter.

Det svake kjønn?

Flere feminister har stilt seg tvilende om kvinnen er det svake kjønnet. Samfunnsforskere påpeker at det finnes både samfunnsmessige og religiøse grunner til at kvinner blir sidestilt. Et argument er at patriarkalske samfunn undertrykker kvinner, slik at menn skal forbli ved makten. Derfor er det for eksempel vanskelig for å kvinner å få lederposisjoner i mannsdominerte samfunn. I tillegg har religioner også diskriminert kvinner ved å f.eks. gi dem skylden for syndefallet eller via religiøse regler forhindre dem å ta på seg viktig samfunnsroller.

Tradisjonelle kjønnsroller har også bidratt til at kvinner blir sidestilt i samfunnet. Imidlertid har tiltak som kjønnskvotering og fokuset på et mer kjønnsnøytralt samfunn bidratt til kvinners rettigheter står sterkere i dag. Det at det finnes flere fremtredende lederskikkelser som er kvinner, har også inspirert unge jenter å innta arbeidsmarkedet med høyere ambisjon og bryte med kjønnsmønstre når det gjelder valg av yrke. Lover og regler knyttet til fødselspermisjon og foreldrepermisjon har også gjort det enklere for kvinner å ha et aktivt yrkesliv både før og etter fødsel.

Hillary Clinton

I moderne tider har flere kvinner fått fremtredende roller. Noe som har bidratt til å bryte med tradisjonelle kjønnsmønstre

Medier og utdanning

Tradisjonelle kjønnsmønstre kan være vanskelig å bryte, særlig i forhold til yrkesvalg. Dette har ført til at f.eks. mange IT-studier markedsfører seg sterkt mot jenter. Noen hevder at mediene har stor skyld i å fremme et kjønnsdelt samfunn. F.eks. mange Hollywood-filmer fremstiller gjerne kvinner. I tillegg hevder mange feminister at kvinner blir objektifisert i reklamefilmer og særlig musikkvideoer rettet mot unge mennesker. Noe som kan bidra til at unge jenter overfokuserer på utseendet sitt enn andre attributter som kan åpne dører i samfunnet, især yrkesmessig. Men samtidig har studier på kjønn og likestilling fått stor innpass i universiteter og ikke minst på skoler verden over. Slik at det pionerende arbeidet de første kvinnebevegelsene utrettet forsetter den dag og i dag, og nå som MeToo ble kåret som «Årets Person» i Time Magazine (2017), ser det ut til at kampen for kvinners rettigheter forsetter like sterk om ikke sterkere.

Hollywood tegn

MeToo-kampanjen som oppstod i Hollywood har bidratt til økt fokus på kvinnenes rettigheter

Leave a Comment