Selv om spørsmålet om guds eksistens har gjort mange filosofer og samfunnsvitere søvnløse, er spørsmålet «hva betyr religion for samfunnet» også svært viktig. Hvis vi tar en funksjonalistisk perspektiv på religion så kan vi si at religion har oppfyller fem roller i samfunnet.
5 måter religion har stor samfunnsinnflytelse
- Skaper solidaritet
- Skaper gjensidig resiprositet
- Fornyer roller
- Bidrar til utdanning
- Ligger til grunnlag for mange samfunnslover
Dominerende religioner i et samfunn påvirker hverdagslivet, alt fra søndagsstengte butikker til offisielle helligdager
Solidaritet i samfunnet
Den franske sosiologen Emile Durkheim mente at det var solidaritet som holdt samfunnet sammen. Fortalt med andre så går det ut på at vi mennesker utfører handlinger som gagner ikke bare oss selv, men også andre. På sett og vis skjer dette automatisk ettersom vi er mer eller mindre avhengig av hverandre i samfunn. Ta for eksempel rollen som lege, hvis du er en lege behandler du pasienter. Men du selv som lege vil også trenge hjelp av andre, f.eks. en regnskapsfører til å holde orden på din klinikks økonomi eller en venn som kan hjelpe deg når du f.eks. trenger noen å passe på dine barn når du må jobbe pga. et akuttilfelle.
Den gyldne regelen
Begrepet gjensidig resiprositet er svært viktig i denne sammenhengen, og beskriver handlinger som gagner både oss og den andre. Ettersom samfunn er svært komplekse med ulike roller fordeler på ulike mennesker, så kan det være litt vanskelig å se denne gjensidige resiprositeten og solidariteten. Likevel ser vi det tydelig i moderne fenomener som når folk bruker sosiale medier for å finne bortkomne mennesker. Eller når mennesker som trenger økonomisk hjelp får penger fra ukjente mennesker fra hele verden, fordi en person la ut et innlegg på Facebook.
Mange mennesker vender til religiøse tekster for danne sine verdier og holdninger i livet
Religion gjenskaper roller i samfunnet
Men hva er det får mennesker til å være solidariske? Er det en innbakt empatifølelse eller forståelse for at vi er i samme båt? Det er her religion spiller en viktig rolle, for religion inneholder ikke bare troen på en guddommelig eksistens, men inneholder også forventninger til livsadferd. Mange religioner har mange ulike regler som religiøse mennesker forsøker å følge etter beste evne. Kanskje den meste kjente er Den gyldne regelen som handler at du skal behandle andre som du ønsker folk skal behandle deg. Denne regelen finne i ulike varianter og former på tvers av ulike religioner, men likevel har det samme hovedbudskapet.
Normer og regler fra religiøse ritualer
Å besøke ulike gudstjenester i ulike religioner gjør folk bevisste på hvordan det forventes å behandle andre mennesker. Solidaritet er et viktig tema i mange religioner og blir ofte uttrykt slik det gå penger til de fattige, hjelpe de i nød og dessuten være ærlig, rettferdig og uselvisk. Naturligvis er det ulikt i hvilken grad religiøse mennesker lever opp til sin religiøse overbevisning.
Religiøse ritualer og seremonier spiller en viktig rolle for at samfunnet skal være harmonisk eller solidarisk. F. eks konfirmasjoner opplyser mange unge mennesker som deres nye rolle i samfunnet som voksen, og de forpliktelser og rettigheter som hører med det å være voksen. Når folk gifter seg så inngår par en ekteskapspakt som regel går ut på troskap mot hverandre. Slik ritualer fastfester nye roller i samfunnet. Unge mennesker blir voksne, single mennesker blir giftet og bør følge de forpliktelser som hører dermed til de nye rollene. Noe som bidrar til samhold og solidaritet ettersom mennesker blir klar over hva som forventes av hverandre.
Religion utfører mange viktig ritualer som markeres overgangen fra en rolle i samfunnet til en annen.
Høytider
Religiøse høytider spiller en viktig rolle for mange mennesker. Et godt eksempel er julefeiringen som samler mange familie og venner sammen. Høytiden som julen er også for mange en tradisjon som ikke nødvendigvis trenger å handle om en religiøs overbevisning. Religion kan dermed også på mange måter gli over til å være en skikk eller tradisjon, uten å være et livssyn. Høytider i ulike religioner skaper samhold og solidaritet ved å samle mennesker sammen, og gjerne til et festmåltid. I mange høytider er det mange sosiale aktiviteter som ikke nødvendigvis gjøres av selviske grunner. Mange lager mat sammen, spiser sammen, gir hverandre gaver og gir av sin tid uten å kreve noe for det. I den grad det ikke er en utveksling av tjenester forretningsmessig.
Selv om mange høytider er religiøse så trenger ikke høytider å være religiøse, men gode påskudd for samhold med venner og familie.
Religion skaper harmoni
Slik sett gir religion et positiv påskudd for mange mennesker å skape samhold. Det at mange hjelper de fattige under juletiden ved å f.eks. dele ut gratis mat og gaver, er et illustrerende eksempel på hvordan religion spiller en viktig samfunnsrolle. Når de som står utenfor samfunnet slik som hjemløse og fattige får hjelp, bidrar dette til samfunnets harmoni. Ettersom det bidrar både direkte og indirekte til at flere mennesker kan få hjelpe til å skaffe jobb og et yrke. Og mindre ressurser blir f.eks. brukt på ting som kriminalitet som følge av fattigdom og nød.
Religion og utdanning
Det at religion spiller en viktig rolle i samfunnet kan illustreres historisk. Mange universiteter og sykehus i dag er et resultat av hvordan religiøse bevegelser utviklet seg gjennom tidene. De første universitetene stammer fra eldgamle klostre der munker og nonner. Til tross for at mange setter et skarpt skille mellom vitenskapen og religion, så bidro faktisk mange religiøse til dagens naturvitenskap. Dette skyldes at mange munker og nonner bedrev tiden sin med både undervisning og forskning. F.eks. munken Gregor Mendel fra 1800-tallet bidro til genetikken med hans forskning på fenotyper. Klostre fungerte som skoler og sykehus, og var en arena der mange mennesker ble utdannet.
Religionsfrihet er viktig for samfunnet
For mange er religion en viktig del av deres liv og ikke minst i mange samfunn. Religiøse overbevisninger kan påvirke standpunkter i viktig samfunnsspørsmål, inkludert abortdebatten, flyktningsdebatten og likestillingsdebatten. Religion legger også føringer på hva livsadferd helt til vanlige hverdagsaktiviteter som hvem vi kan sosialisere med, hva vi fortrekker av mat og drikke, og dessuten yrkesvalg. Mange samfunn i dag er heterogene med mennesker med ulike livssyn og dermed livsstiler. Å begrense folks mulighet til å praktisere en religion kan dermed få følger for samfunnet, spesielt fordi det påvirker hvordan folk utfører sine roller i samfunnet. Mange nasjoner har en dominerende religion eller statsreligion. Dette legger også føringer på samfunnslover og dessuten hvordan et land fører sin politikk, både innenlands og utenlands, og på den måten er faktisk religion en integrert del av samfunnet.
