Den kjente sosiologen Erwin Goffmann mente at vi spiller ulike roller og identiteter i livet. F.eks. kan en person ta på seg rollen som lærer i jobbsammenheng, mens hjemme tar personen på seg rollen som mor eller hustru. I løpet av livsløpet har vi ulike identiteter og roller. Ta for eksempel ungdomstiden, da er unge mennesker gjerne elever store deler av dagen. Men også spiller en viktig rolle som en venn, bror eller søster. Jo flere ulike sosiale situasjoner vi opptrer jo flere roller tar vi på oss. Imidlertid er det ikke like lett å skille mellom de ulike rollene og identitetene som hører med de. Ettersom de ulike rettighetene og plikter som følger med de ulike rollene kan komme i konflikt.
Ulike forventninger knyttet til ulike roller kan skape krysspress, f.eks. overtidsarbeid versus familietid hjemme.
3 viktige begreper knyttet til identitet
- Rollekonflikt som oppstår på grunn av konflikt mellom ulike forpliktelser
- Krysspress som skyldes at ulike forventninger kommer i strid med hverandre
- Rollefordeling i samfunnet som har stor innflytelse på folks identitet og yrkesvalg.
Rollekonflikt
Et klassisk eksempel på rollekonflikt er når jobbforpliktelser kommer i konflikt med familieforpliktelser. Når sjefen forventer at du skal jobbe lengre enn vanlig kan dette komme i konflikt med rollen som f.eks. mor eller far. Ettersom som mor eller far vil du gjerne komme deg tidlig hjem for å møte familien og gjøre familieaktiviteter. Heldigvis kan retningslinjer og lover knyttet til jobbmiljø og maks antall timer jo i uka gjøre det mer forutsigbar for de som jobber, slik at de kan skape en balanse mellom jobb og fritid. Men det er finnes også mange situasjoner der det er implisitt forventet at man jobber overtid eller jobber mer enn vanlig. Dette gjelder særlig situasjoner der du vil imponere sjefen, f.eks. hvis du er nyansatt og vil vise at du villig til å stå på. Men dette kommer til en pris og kan komme i konflikt med andre roller du tar på deg.
Vi har flere roller i løpet av dagen. På jobb er vi ansatt, mens hjemme er vi alt fra bror, søster, til far og mor
Krysspress
Mens rollekonflikt handler om at du ikke klarer å oppfylle forventninger knyttet til ulike roller, så er krysspress når du ikke klarer å oppfylle alle forventninger knyttet til én og samme rolle. Mennesker er sosiale vesener og opptrer i mange ulike situasjoner i løpet av livet, og ikke minst på bare en dag. Én og samme rolle kan faktisk være vanskelig å oppfylle helt, på den måten at det er så mange ting som blir forventet av deg. La oss si du er en lege og du har pasienter som du må ivareta og behandle. Men samtidig er du forpliktet som lege å dele din kunnskaper med kollegaer og resten av det medisinske fagmiljøet. Dette betyr at du må delta i seminarer og konferanser. Å sjonglere dette samtidig som du f.eks. må drive din egen legeklinikk kan være vanskelig og dermed oppleves som du får krysspress. Fortalt med andre ord du opplever at det forventes flere ting samtidig fra ulike ansvarsområder i din rolle som lege, og mange ganger kan det være vanskelig og stressende, dvs. at du opplever krysspress.
Rollefordeling og arbeidsidentitet
De aller fleste i dag lever i et samfunn, og selv de som står utenfor er likevel avhengig av andre mennesker. Samfunn er komplekse og kan ses på som en levende organisme der de ulike rollene vi spiller bidrar til samfunnet fungerer som helhet. Det er vanskelig om ikke umulig å urette alt alene. F.eks. så må et samfunn slik som en by ha en infrastruktur i forhold til veier, transport, utdanning og sykehusvesen etc. Én person alene kan ikke ta på seg rolle som f.eks. branntjenesteperson, ordfører, bedriftsleder etc. Naturligvis finnes det steder i verden der samfunnene er så små at en person har flere roller på en gang. Men selv slik små samfunn har samfunnsroller fordelt på flere personer.
Moderne samfunn tilbyr et stort spekt av ulike roller i forhold arbeidsmarkedet. En by kan sies å drives av mennesker med ulike roller.
Å vite sin rolle i samfunnet er for mange viktig ettersom det er en del av hva du også vil ut av livet. Mange roller krever flere års trening enten via utdanning eller erfaring, eller vanligvis en kombinasjon av begge. Mange mennesker bruker mye ressurser på skaffe seg en rolle som de kan livnære seg av, og ettersom mange bruker mye tid og energi på dette, blir også deres rolle en viktig del av deres identitet. I dagliglivet fortoner dette seg oftest i samtalen i møte med nye mennesker når vi spør hverandre hva vi jobber med. Ettersom dette identifiserer på mange måter hva slags person dette er. Jobbledighet er dermed for mange er en kritisk faktor som kan svekke selvfølelsen og faktisk isolere deg fra resten av samfunnet. Spesielt fordi det å ha en arbeidsidentitet eller jobb gir deg en rolle som knytter deg til resten av samfunnet.
For mange er utdanning viktig når man skal velge sin arbeidsidentitet
Samfunnsdeltakelse
Å ha en jobbidentitet er dermed essensielt for samfunnsdeltakelse. Dette skyldes naturlig årsaker som det å ha nok penger til livets opphold, men også ha en aktivitet som fører til sosialisering med andre mennesker i samfunnet. Derfor leser vi gjerne i nyhetene at de som ikke har jobb står utenfor samfunnet eller med litt poetiske ord „falt i samfunnets sprekker“. Utdanning spiller en viktig faktor for å kunne delta i samfunnet. Gjennom utdanning kan mennesker få systematisk trening til å utføre ulike arbeidsroller og ikke minst bli kjent med de plikter og rettigheter som knyttes til ulike roller i samfunnet. I tillegg vil også utdanning gi mennesker muligheten til å utforske ulike roller som passer best for dem.
Uheldigvis er det slik at utdanning er ikke lik for alle. I Norge er vi heldige og har ikke dyre skoleavgifter, og undervisning er bortimot gratis. Naturligvis, når vi ser bort ifra semesteravgift og utgifter til bøker. I forhold til andre land er utdanning i Norge ikke dyrt, mens i andre land må studenter betale store summer for hvert semester. Stigen til utdanningssuksess er dermed utelukket for mange som ikke har penger. Ironisk sett, så trenger mange samfunn flere dyktige mennesker i mange roller. Men når folk blir forhindret pga. deres inntektsnivå, fører dette til mangel på dyktige folk i ulike yrker, slik som legeyrket i Norge så bidrar dette til at samfunnet ikke fungerer godt nok. Jo flere som får muligheten til høyere utdanning, jo flere mennesker kan oppfylle ulike roller som samfunnet trenger. Noe som igjen kan minske rollekonflikter og krysspress.
