Mennesker er sosiale vesener som lever i komplekse samfunn. Samfunnsfagets rolle er grunnleggende sett å hjelpe folk å være mer samfunnskritiske. Å være klar over at samfunnet vi lever har stor innflytelse på våre verdier, holdninger og levesett er en viktig observasjon. Ved å innta en kritisk og selvreflekterende stilling til vår eget samfunn så muliggjør det en bedre forståelse av andre samfunnsformer. Demokratiske land der den frie tanken får utfolde seg er viktig og realiseres i blant annet ytringsfriheten, men også likeverd – og rettferdigshetsprinsipper som blir fremmet av debatten rundt likestilling og inkludering i samfunnet.
Imidlertid er det ikke alltid så lett å fremme samfunnsverdier som alle er enige om. Verden er mye mindre i dag og tempoet er også høyere. Globalisering har kortet ned avstanden mellom land, og det er økt flyt av tjenester, varer, mennesker og ideer verden over. Dette har gjort verden mer sammenvevd og bidratt til økt samarbeid på ulike arenaer. Vi har blitt mer avhengig av hverandre og for å bekjempe utfordringer som et verdenssamfunn må vi ha en krysskulturell forståelse.
Samarbeid og verdensopinionen
Samarbeid på tvers av landegrenser er nødvendig for verdenssamfunnet. Økonomiske samarbeidsavtaler slik som EU og EØS-avtalen, sikrer at norsk økonomi er god. I tillegg bidrar det til utveksling av forskning, arbeidskraft og dessuten studentmobilitet. Globalisering bidrar til økt handel mellom ulike land, men det fører også til friksjoner og ulemper. Å forhandle frem gunstige løsninger er viktig ettersom ulike samfunn har ulike behov. Norges EØS-avtalen er en godt eksempel på dette. Men uheldigvis er makten ulikt fordelt mellom ulike nasjoner. Stormakter har gjerne det siste ordet i verdensdebatten og mest makt. Men det å utøve makt er ikke uten komplikasjoner. Verdensopinionen kan legge en demper på ukritisk maktutøvelse. Det er her pressen og mediene kommer inn. For i de fleste land i vesten er demokrati viktig, og mediene gir folk muligheten til å stille kritiske spørsmål til maktutøverne. I tillegg til å skape arenaer for samfunnsdebatter og bidra til samfunnsendringer.
Samfunnsendringer og kjønnsroller
Kulturforskjeller og hvordan dette påvirker identitetsdannelsen i ulike samfunn er et godt utgangspunkt for å forstå ulike samfunnsformer. Samfunnsfaget spiller en viktig rolle ved å redegjøre for viktige samfunnsendringer. Likestillingsloven og kvinnebevegelsen fikk en tidlig start i Norge, noe som har lagt føringer på nordmenns syn på kjønnsroller i samfunnet. Det at både kjønn skal ha like plikter og rettigheter er kanskje en selvfølge for mange i Norge, men dette kan komme i skarp kontrast med andre land som ikke har hatt sterke kvinnebevegelser. Om dette er riktig eller galt, er opptil enhver å avgjøre, men ved å studere samfunnsfag kan vi forstå ulike samfunnsfenomener bedre. F.eks. det at MeToo-kampanjen har fått så stor slagkraft i Norge skyldes kvinnebevegelsens sterke posisjon i Norge historisk sett. Norge var blant annet de første landene i verden med stemmerett for kvinner.
Religion og samfunn
Et samfunnsfenomen som har stor innflytelse i ulike samfunn er religioner. Religion er for mange noe som er innvevd i deres liv. Religiøse ritualer og seremonier er med å skape nye identitet og roller i samfunnet. Selv i sekulære samfunn så spiller religioner en viktig funksjon, ettersom mange høytider har blitt tradisjoner som praktiseres uten at man må ha en religiøs overbevisning. I tillegg blir mange politiske avgjørelser begrunnet med utgangspunkt i religion, slik som debatten rundt abort og dessuten kloning. Å ta hensyn til religioner som blir praktisert i et samfunn er ikke bare nødvendig, fordi de har stor innflytelse i folks liv, men også fordi det er en forlengelse av ytringsfrihet og retten til religionsfrihet.
Menneskesamfunnet er uhyre kompleks og kan vanskelig forstås ved se på enkeltdelene alene. Heldigvis kan man bruke samfunnsfag som et springbrett for videre forståelse og refleksjon, og kanskje da kan man bidra til at ulike samfunn samarbeider bedre. Fortalt med andre ord, bidra til at verdenssamfunnet fungerer på sitt beste.