Norge er et demokratisk land der ytringsfriheten står sterk. Selv om mange land og stater i verden anses for å være demokratisk, så kan betydningen demokratisk variere. Dette skyldes blant annet i hvilken stor grad et land er demokratisk. Imidlertid er det visse tegn som kjennetegner Norge som et demokratisk land. Kanskje mest illustrativt er paragraf 49 i Grunnloven:
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.
Denne paragrafen alene kan sies å være en krystallisering av demokratiets innflytelse i Norge. At folket utøver den lovgivende makt blir realisert via valg. Det er dermed folket som velger representanter til Stortinget, fylkestingene og dessuten kommunestyrene. Det at folket velger representanter innebærer at vi har et indirekte demokrati. Fortalt med andre ord, så er folket med å bestemme med kun via representanter, derav begrepet indirekte demokrati. Faktisk så er det få land i verden som har et såkalt direkte demokrati. Et direkte demokrati innebærer blant annet at det er folket som kan avgjøre de fleste enkeltsaker.
Å si sin mening uten å bli sensurert er viktig demokratiet
Har du stemt?
Valgdeltakelse er et av pilarene av demokrati. For uten valgdeltakelse kan vi ikke påvirke retningen den norske samfunnet går i. I 2017 var det Stortingsvalg i Norge, og til tross for at politikken har fått mer oppmerksomhet de siste årene, så er det fremdeles folk som ikke benytter stemmeretten sin. I Norge kan alle stemme fra 18 år, og de som har immigrert til Norge og bodd her i mer enn 3 år, kan stemme ved kommunevalg.
Hvordan deltar du i det norske demokratiet?
Selv om du får muligheten til å påvirke politikken i et demokratisk land, så er politisk innflytelse noe man må strebe for. Å gi sin stemme ved de ulike valgene er et minste krav, men det er også måter å påvirke norsk politikk på, og ting man bør tenke på før man stemmer:
1.Delta i samfunnsdebatten: mange kan påvirke andre og politikere ved å skrive innlegg i aviser, og delta i offentlige debatter. Kjendiser benytter gjerne sin stjernestatus til å rette fokuset på noe. Et godt eksempel er MeToo-kampanjen (2017) som ført til store medieoppmerksomhet rundt kjønnsdiskriminering og likestilling.
2. Les deg opp om de ulike politiske partiene: mange synes norske partier er noenlunde de samme, men det er enkelte kjernesaker som skiller dem fra hverandre. Å benytte stemmeretten blir mest effektiv når du kan begrunne stemmevalget ditt og vet med sikkerhet at du har stemt på riktig representant eller parti.
3. Les samfunnshistorie: Faren ved å ikke kunne historien er at man gjentar sine feil, sies det. Mange politiske partier er veldig kløktige og velger ordene sine med omhu for å påvirke stemmerne. Noen ganger blir folk ført bak lyset og tror på at politikers lovnader om gull og grønne skoger. Mens realiteten i etterkant når de har blitt valgt blir helt annet enn forventet. Selv om de fleste i Norge er godt utdannet, så kan det lønne seg å friske opp samfunnskunnskapene i ny og ne.
Ved å benytte stemmeretten kan folket sikret av politikerne er folkevalgte
Ytringsfrihetens rolle i demokratiet
Ytringsfriheten ligger til grunn for stemmeretten, men er også essensiell for at folk skal kunne diskutere politiske emner uten at noen blir utsatt for sensur. Når folk ikke kan uttrykke sine meninger pga. sensur så har det gjerne skjedd en maktforskyvning, som regel bort fra folket. Dette strider mot det demokratiet i Norge står for, nemlig det at folket er med å bestemme samfunnets utvikling ved å ytre sine meninger. Selv om det er ytringsfrihet i Norge så finnes det regler for aksepterte politiske ytringer. Kronikkskriving, debattinnlegg og sivile demonstrasjoner er lovlig i Norge. Imidlertid stiller mange spørsmål om høyre orienterte grupper bør kunne ha samlinger og demonstrasjoner i gatene. Dette har lenge vært en betent sak, men et argument for at alle skal kunne ytre sine politiske meninger er at det er en del demokratiets verdier. Og på den måten kan folk med ulike interesser være med å påvirke landet.
Pressefrihet og ytringsfrihet fremme demokratiets verdier
Interessegrupper – sammen er vi sterke
Folk med politiske meninger søker gjerne sammen og danner interessegrupper. Små politiske bevegelser kan fort bli store, og faktisk var det slik de første politiske partiene ble dannet. Interessegrupper er også viktig for å hjelpe de som er lite synlige i det politiske landskapet. Dette kan skyldes både uerfarenhet, men også mennesker som har funksjonshemning av psykisk eller fysisk art. Minoriteter i samfunnet har stor nytte av interessegrupper ettersom de kan lett bli marginalisert i politikken.
Interessegrupper jobber for de som trenger ekstra støtte i samfunnet, men dette gagner dem selv også.
En arena for politiske diskusjoner
I dag finnes det interessegrupper for nærmest alle aspekter i samfunnet, alt fra religiøse tilhørigheter, grupper som fremmer sport og idrett blant de unge, til de som kjemper bedre tilrettelegging for de blinde. Mange politiske talenter har en gang i sin politiske karriere vært med i interessegrupper. Interessegrupper er gjerne frivillig basert, men er viktige arenaer for politiske diskusjoner og kan være med å synligjøre folks politiske synspunkter.
Solidaritet og samfunnet
Solidaritet er et viktig begrep i samfunnet og på mange måter gjenspeiler hva samfunnet handler om. Et samfunn er f.eks. byen, kommunen og nærmiljøet vi lever i. Men vårt samfunn inngår også i et større perspektiv slik som verdenssamfunnet. En følge av dette er at måten vi lever på kan påvirke andres liv. Et eksempel er hvordan bilbruk i hovedstaden fører til økt astma og luftveisproblemer for Oslos borgere.
Uselvisk, men likevel fordelaktig for deg
Å vise solidaritet handler om å se på samfunnet som en forlengelse av våre handlinger. Solidaritet utøves når man kjemper for en sak som ikke nødvendigvis gagner deg direkte. Slik som å kjempe for at minoriteter skal få bedre jobb – og utdanningsmuligheter, selv om du ikke er i samme situasjon. Men til syvende og sist vil dette gagne deg ettersom du bidrar til økte skatteinntekter som forhåpentligvis blir fordelt jevnt av de valgte politikerne.
Syklusen i demokratiet
På den måten går demokratiet også videre. Ytringsfriheten sørger for at stemmeretten blir basert på folkets politiske meninger, mens interessegrupper fremmer folks politiske ytringer og utøvelsen av solidaritet bidrar til at både marginaliserte gruppe og andre samfunnsgrupper blir ivaretatt. Demokratiet blir dermed realisert av folkets stemmerett, ytringsfrihet og muligheten til å danne interessegrupper, som igjen påvirker valget av partier og representanter i de ulike valgene.
