Hva er makt?

Å vite hva makt er og hvordan den kan påvirke folks tanker og holdninger er essensielt for å kunne delta i samfunnsdebatten med kritiske øyne. Her er 7 ting du bør vite om makt og samfunnsinnflytelsen den har.

1. Makt handler om maktubalanse

Begrepet makt kan forklares som når noen eller noe får folk til handle eller tenke på en viss måte med ulik grad av tvang. Når makt blir utøvet så oppstår det en ulikhet mellom partene som er involvert. Fortalt med andre ord så er det en skjev maktbalanse, der den som har makten har størst innflytelse.

2. Makt opptrer i ulike former

Makt kan ha ulike former, inkludert økonomisk, politisk, ideologisk og militær makt. I mange sammenhenger er det ikke en klar avgrensning mellom de ulike maktene. Dette skyldes at mange maktformer opptrer gjerne sammen. F.eks. militær makt påvirker både politisk og økonomisk makt, og omvendt. Imidlertid er det nyttig å kategorisere de ulike maktene for å kunne se sammenhengen mellom de. I tillegg kan visse former for makt være vanskelig å få øye på, særlig når vi snakker om ideologisk makt eller overtalelses makt. Spesielt når det gjelder utenrikspolitikk og hvordan ulike partnerskap og koalisjoner legger føringer på hvilke makter et land har og dessuten størrelsen på den.

3. Makt er ikke det samme som autoritet 

Selv om makt ofte assosieres med instanser eller mennesker med autoritet så er ikke makt ensbetydende med begrepet med autoritet. En autoritet kan få sin vilje uten at det blir utført med tvang. Autoriteter kan ha en legitim makt som gjør at folk er enig med hva autoriteten ønsker. Makt er derfor ikke synonymt med tvang heller. Ettersom det finnes mange tilfeller der folk er enig med en autoritet og opplever ikke at makten en autoritet benytter er tvang. Å utøve makt via tvang er bare en av mange måter makt kan utøves.

4. Maktutøvelse krever bruk av ulike midler

For å utøve makt må man ha midler som utgjør makten. Makt kan bety å ha kontroll over ressurser, kunnskap, penger, gode overtalelsesevner og dessuten både status og prestisje. Når kjendiser omtaler seg om en sak i mediene kan dette f.eks. føre til at medienes søkelys blåser dette opp, nettopp fordi en kjent person snakker om det. Når den amerikanske presidenten uttaler seg om noe blir dette som regel et stort nyhetsoppslag. Penger er også et viktig maktmiddel som f.eks. kan påvirke politikken i mange nasjoner via f.eks. via lobbyvirksomhet eller støtte til ulike politiske valgkampanjer. Eierskap av ulike naturressurser gir ulike stater overhånden. Norge har tilgang til mye petroleumsvirksomhet som gir landet økonomisk makt i forhold forretningsavtaler med andre land. I tillegg har også Norge en god overtalelsesmakt via sin Nobels prisutdeling som skjer i Norge, og som skaper mye medieoppmerksomhet og ikke minst politiske debatter. Dette legger føringer på verdensopinionen som er viktig for både innenriks – og utenrikspolitikk.

5. Maktutøvelse kan svekke en stats omdømme

Imidlertid er det ikke slik at all makt kan utøves uten hindringer eller grundig refleksjon. Måten et land utøver sin makt på kan være med å svekke landets omdømme. Hvis et lands omdømme blir svekket har dette følger for særlig økonomien. F.eks. hvis verdensopinionen mener at et land har misbrukt makten sin kan dette gjøre landet til et mindre attraktiv turistmål, utenlandske bedrifter kan bli nølende med å gjøre forretninger med landet og statsledere kan bli upopulære. Statsledere som maner til militær makt og vold kan fort bli upopulære, særlig fordi medier kan vise klipp og bilder fra konflikter og kriger som påminner mennesker om de ødeleggelsene og lidelsene som følger med militær makt.

5. Militær makt er synonymt med militære styrker

I verdenssamfunnet anser vi USA, Russland og Kina som militære stormakter. Dette skyldes landenes militære styrke vurdert i forhold til militære styrker og teknologi. Forholdet mellom militær makt og et lands posisjon i verdenssamfunnet hører gjerne sammen. Den militære styrken trenger ikke å nødvendigvis bli målt i antall soldater eller våpen. Type våpen eller militær rekkevidde er også viktig når man skal vurdere et lands militære makt. Gjennom ulike koalisjoner kan ulike land sette ut militære styrker langt unna sine landegrenser. F.eks. finnes det amerikanske styrker på norsk land som også samarbeider med det norske militæret. Mange land deltar i internasjonale militære treninger slik at de kan raskt koordinere militære aksjoner sammen. Et lands militære styrke blir dermed også avgjort av hvilke andre land de i koalisjon med og ikke minst hvor raskt man kan få hjelp av andre koalisjonspartnere. Et lands geografiske beliggenhet har også mye si for hvordan man måler den militære styrken.

6. Tilgang til makt kan forhandles

Hvis et land har lite militær makt kan landet bli med i en koalisjon med andre land med større militær makt. Til gjengjeld kan landet f.eks. tilby militære strategiske posisjoner som følge av landets beliggenhet. Økonomisk makt kan kjøpe militær makt ved å f.eks. bytte naturressurser eller produksjonsmidler mot militære styrker. Ulike land kjøper gjerne militære våpen og teknologi fra hverandre, og på den måten holder sin militære makt oppdatert. Samtidig kan også økonomisk makt svekke et lands militære makt. Dette skyldes at militære styrker, våpen og militær teknologi har store kostnader for de fleste land. F.eks. ved å bruke økonomisk makt så ble Russland utestengt fra G8-forumet, en viktig arena for industrinasjoner. Da det oppstod konflikter mellom Russland og Ukraina i 2014 ble en følge at Russland ble nektet deltakelse i forumet. Noe som førte til alvorlig økonomiske følger ettersom det ble vanskelig for Russland å gjøre handle med andre land.

7. Ideer og tanker er også makt

Ideologisk makt er en mer abstrakt form for makt, men likevel en reell og viktig makttype. Gjennom menneskehistorien har det vært flere ledere som gjennom overbevisninger og ideologier har klart å danne samfunnsopprør og revolusjoner. Fortalt med andre ord kan ideologisk makt forklares som overtalelsesmakt. Ideologisk makt trenger ofte mediene for at den skal stor innflytelseskraft. Land som har utstrakt sensur og bruker propaganda i mediene kan sies å utøve en ideologisk kraft, og kanskje det beste eksempel er Tyskland under 2. verdenskrig.