Media har stor samfunnsinnflytelse på både gode og dårlige måter. I demokratiske land er det viktig at folk får tilgang til nyheter, informasjon og dessuten arenaer der man kan uttrykke sine meninger. Det gjelder særlig politiske meninger og samfunnsaktuelle debatter. Uten mediene i samfunnet ville det ha vært vanskelig for folk å holde seg oppdatert om samfunnsaktuelle saker. I moderne tider er MeToo-kampanjen et godt eksempel på hvordan medienes søkelys på diskriminering og likestilling har ført til samfunnsendringer. Imidlertid kan media også føre til negative konsekvenser. Det mest ekstreme eksemplet er paparazzi-journalister og reportere som trår ofte over personvernloven for å ta bilder eller skrive om celebriteter. Her er fire ting du bør vite om medienes rolle i samfunnet.
Aviser kan påvirke hva som er på samfunnsagendaen
1. Folkeopplysning
På 1900-tallet da den industrielle revolusjonen var i full gang var det vanlig å ha radio hjemme i huset. For mange var dette mediumet en viktig kilde til nyheter. Det var ikke uvanlig at mange norske familier samlet seg etter middagstid rundt radioen for å høre siste nytt. Etterhvert som flere radiokanaler ble tilgjengelig, ble også innholdet mer variert, og man kunne høre flere sider av en nyhetssak. Men muligheten til å selv komme med innlegg var begrenset, selv om flere av sakene på radioen ble hete debattsaker mellom venner og familie. Etterhvert som flere medier kom, slik som TV, internett og et større utvalg av aviser og magasiner, fikk folk større innflytelse på medienes innhold. Men på en mer eller mindre indirekte måte, ettersom det som var fengende og sensasjonelt var forsidenyhet eller som det ble TV-reportasje av. Likevel var mediene og er fremdeles en viktig kilde for folkeopplysning. Alt fra matvarer som inneholder stoffer som folk bør unngå, til økonomiske råd angående kjøp av bolig og investeringer finnes i mediene. Og i dag er radioen erstattet med TV som samlingspunkt i folks hjem, og utgjør en svært viktig kilde for informasjon og nyheter.
For mange, fremdeles i dag, er radioen en viktig kilde til nyheter og informasjon.
2. Avdekke falske nyheter
De siste årene har det vært ramaskrik om falske nyheter i mediene. Det er ingen hemmelighet at medier av og til plukker opp nyhetssaker som faktisk viser seg å være en myte eller oppdiktet sak. Reportere, journalister og skribenter har et presseansvar for å sikre at det som blir rapportert er faktabasert. Men i medienes verden er det gjerne tidsfrister som hersker, og det er ikke til å unngå at det oppstår feil i både innhold og utforming. Imidlertid har falske nyheter knyttet til politiske agendaer stor ødeleggelseskraft, særlig når det er knyttet til politiske valg. I dag har det blitt et stort fokus på avdekke falske nyheter eller nyheter som preges av subjektivitet og partiskhet. På en annen side så har enkelte medier, særlig aviser en tendens til å være politisk orientert i sine saker. Det snakkes f.eks. om venstre eller høyre orientert aviser og utvalget av nyhetsinnholdet reflekterer dette. Å produsere faktabaserte nyheter er noe de fleste aviser etterstreber. Dette gjøres ved å granske kildene og skrive om en sak fra flere sider.
Heldigvis gir selve tilgangen til ulike mediene folk muligheten til å se hvordan nyhetssaker blir ulikt presentert, og dermed kan man trekke sine egne slutninger. Slik sett bidrar faktisk mediene til å avdekke falske nyheter, nettopp ved å være tilgjengelig. Det å være en kritisk forbruker av nyheter er derimot noe medieforbrukerne må selv praktisere.
Flere nyhetskilder er farget av sin politiske orientering og kan vinkle en nyhetssak på en bestemt måte.
3. Viktig for demokratiet
Media er svært viktig i et demokrati ettersom de gir folk tilgang til viktig informasjon. Særlig informasjon som er med å forme samfunnet. Nyheter og informasjon rundt politiske avgjørelser gjør at folk kan følge med på hva politikerne foretar seg, og dessuten komme med innlegg. Enten som leserinnlegg og kronikker i aviser, eller ved å bruke den informasjon de får fra mediene til å organisere demonstrasjoner eller andre politiske aksjoner. I tillegg gir mediene folk muligheten til å delta i den offentlig debatten. At folk får ytre sine meninger er viktig for at demokratiet skal fungere. Og dermed er ytringsfrihet en stor del av medienes rolle også. Selv om det har vært mange forsøk gjennom tidene å kneble mediene ved å f.eks. sensurere visse innhold har ytringsfriheten og pressefriheten holdt seg sterk i mange demokratiske land. Dette skyldes ikke bare at ytringsfriheten er en viktig komponent i demokratiet, men også fordi medias størrelse er i dag enormt. Dette gjør det vanskelig å sensurere alt. Selv i land der pressen blir hardt slått ned dersom de skriver eller lager reportasjer om politiske temaer som er i strid med staten. I dag finnes mediene i mange ulike former og størrelser, inkludert radio, tv, tidsskrifter, filmer, ukeblader og ikke minst via Internett.
4. Maktinnflytelse
Media har stor makt i samfunnet. Det mediene fokuserer på kan påvirkere hva som skal stå på samfunnsagendaen. Det er svært vanlig at mediene i et land vil fokusere på det som skjer i landet innad. F.eks. det som står på forsidene i norske aviser er nødvendigvis ikke like viktig som i et annet land. Dette er naturligvis nyttig av praktiske årsaker ettersom folk har rett til å vite om saker angår sitt samfunn, slik at de kan være med å påvirke viktige saker.
Uheldigvis så er det slik at medienes fokus er noen ganger styrt av det sensasjonelle og det oppsiktsvekkende. Fokuset kan bli snevert slik at andre saker som kanskje belyser viktig aspekter av samfunnet ikke blir dekket i mediene. Reportere og journalister har også stor makt ettersom det er de som fører pennene eller snakker til kameraet. Deres meninger og synspunkter kan farge artiklene og nyhetene som presenteres. På denne måten har mediene en veldig stor makt i samfunnet, fordi de kan legge føringer på hva folk mener. Dette gjelder særlig saker der det f.eks. en person eller instans blir svartmalt av en avis, men andre aspekter blir ikke presentert. Et godt eksempel på dette er presidentvalgene i USA, der nyhetene utnyttes for å skape fokus på enten positive eller negative aspekter ved en kandidat. Som igjen påvirker velgernes holdninger og ikke minst hvem de stemmer på under valgdagen.
Mediene spiller en viktig rolle i politiske valgkampanjer, særlig i USA
